Menu

Da Larvik ble rammet av tsunami


Ved midnatt 3. september i 1653 gikk et voldsomt jordras etter mange dagers regn ved innsjøen Farris. Det finnes liten historisk informasjon om hvor mange liv som ble tatt, men skadene på hus og industribygg var enorme. Først i de senere år har arkeologer fått gravd fram spor etter den dramatiske natten da demningen til Farrisvannet brast og store vannmasser feide langt utover elvebredden nedover Hammerdalen, inn i Larvik by og ut i fjorden.

Arkeologene har i dag svært lite kunnskap om nøyaktig hva som foregikk denne grufulle september-natten. I den voldsomme flommen ble mange viktige historiske dokumenter tapt. Det ville være svært nyttig for arkeologene å vite mer da dette også kan gi viktig informasjon over byens historie. Av den grunn har det i lang tid pågått undersøkelser rundt innsjøen og Larvik by i håp om å finne flere interessante svar.

Mysteriet rundt Fresjeborgen

Fresje var en gammel gård litt sør for Farrisvannet. Det var her Farrisvannet rant ut mot Larviksfjorden. På denne gården holdt jernverkseieren Niels Lange til i sitt store herskapshus, også kalt Fresje, eller Fresjeborgen (i dag Fritzøe). Denne forsvant sporløst i dypet av innsjøen og har i senere tid blitt et samtaleemne blant de lokale, og bunn for finurlige myter og historier. Arkeologene har i dag svært lite fakta å forholde seg til om gården.

Dette har selvsagt ført til en del nysgjerrighet og interesse blant arkeologene, noe som har resultert i noen funn rundt Farrisvannet. Blant annet er det gjort en god del funn ved Jomfruhalvøya som ligger like ved. Her ble det gjort funn allerede i 1850 og helt fram til 2000-tallet. Ett av de viktigste funnene som ble gjort her, var bygg av gammel munkestein som hadde rast ut i Farris.

Viktig informasjon kan fortsatt ligge under jorden

I jernverksbygningen som forsvant med Fresjeborgen gikk mye viktig historisk informasjon tapt i sjøen. Her lå alle papirene og dokumentene til verket, og dette ble dessverre tapt i vannmassene. Derfor eksisterer det i dag lite informasjon om Larvik på 1600-tallet og senere by- og jernverkshistorie. Det er likevel fortsatt oppgravinger på områdene. Dette kan føre til viktige oppdagelser da det er jernverksproduksjonen som var starten på kystbyen Larviks opprinnelse.

Hele Niels Langes livsverk gikk med den natten for over 300 år siden. Selv døde Niels året før, men igjen satt familien ranet av naturkreftene. Nils Lange var den yngste av Gunde Langes tre sønner, som var en av Norges største godseiere. Nils ble sittende på en stor arv etter faren da han arvet Fresjegården. Dette var utvilsomt også en dyktig mann. Ved funn i elven vil vi kunne få vite mer om Nils’ livsverk.

Nye funn

Under store utgravninger i området i 2008 fant arkeologene noe som kunne virke som rester fra en tidligere grunnmur. Den bestod blant annet av kull, slagg og en del store steiner som kan være rester av en grunnmur. Arkeologene gjorde seg oppmerksom på at kull måtte stamme fra noe som har brent ned. De sendte kullprøver til datering, og riktignok, her fant de ut at kullet stammet fra 1600-tallet.

Sommeren 2008 fant arkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum en steinsatt sti under vann i søndre del av Farrisvannet. Det ble videre funnet veldig mye gammel murstein i forlengelse av rasområdet ute i vannet – av samme type som tidligere er funnet på land. I tillegg ble det i 2010 funnet rester av karpedammer, naust og annen virksomhet innerst i Kilen i forbindelse med utbyggingen til den nye E18-tunellen som går gjennom Larvik.

Farriselva og virksomhet i dag

I dag leverer Vestfold Vannverk drikkevann fra Farris og Eikeren til omtrent 200 000 innbyggere. Innsjøen er drikkevannskilde for mange tusen mennesker, hovedsakelig i Vestfold fylke. Du tenker kanskje at det kjente drikkemerket Farris er tappet fra innsjøen, men det har faktisk (helt siden 1907) blitt tappet fra naturlige kilder med grunnvann fra Bøkeskogen. I dag er det Fritzøe kraftverk som drifter Farris, som stedfortreder for jernverket som forsvant i tsunamien.

Tsunamien vil ikke bli glemt

Utenom myter og historier rundt hva som egentlig foregikk denne september-natten, snakkes det ikke mye om det som skjedde for over 300 år siden. Da det ble gjort utgravninger i 2010, var det likevel viktig at folk skulle få vite om tsunamien. Alle Vestfolds kinoer viste blant annet en liten reklamefilm om tsunamien. Det er kanskje lenge siden, men det ser ikke ut til at kystbyen er klar for å glemme det som skjedde i 1653.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *