Menu

Guttehjemmet på Bastøy


Bastøya ligger midt i innseilingen til indre Oslofjorden, her lå det fra tidlig 1900-tallet et guttehjem. Dette hjemmet var i drift mellom 1900-1955, her var mange gutter i alderen mellom 9-21 år. Guttene ble sendt hit for å bli gode samfunnsborgere, dette skulle de bli gjennom hardt arbeid, disiplin og til tider også isolasjon. Dette var et av flere guttehjem som ble opprettet på 1900-tallet. Disiplinen var streng de første tiårene.

Skolehjemmet ble i denne perioden sterkt kritisert for nettopp dette, og mange gutter forsøkte å rømme. Fra opprettelsen i 1900 og fram til 1915, fikk Bastøya de vanskeligste guttene som de andre guttehjemmene ikke klarte å håndtere. Guttene kom til øya på ubestemt tid. Det største opprøret skjedde i 1915, der mellom 30-40 gutter bevæpnet seg og satte fyr på låven, politiet og militæret ble da satt inn for å stanse guttene.

Driften av guttehjemmet

Selve bygget sto klart i 1900 og Ole Flugum var den aller første bestyreren, han hadde tidligere jobbet som forstander for Ulfnæsøens opdragelsesanstalt. Den første gutten kom 11. oktober i 1900. Det kom ytterligere to internatbygninger i 1903 og 1905, i hvert bygg var det plass til 30 elever. Det var budsjettert for 90 elever, men normalt var det omtrent 100 og i ekstreme tilfeller opptil 150 gutter.

Guttene som til Bastøya var de aller vanskeligste og de kom på ubestemt tid. Noen ble der i syv år, men de fleste ble der i to år. Bestyreren bestemte alt fra når de ble skulle slippe ut, til når de kunne få besøk. Guttene ble ikke omtalt ved navn, kun ved bruk av nummer og bokstaver. De jobbet i opptil 14 timer i fjøs, grisebinge, på jordet eller i smia.

Behandlingen av guttene

Når guttene ankom guttehjemmet på Bastøya ble de alle klipt kort, avluset og alle personlige eiendeler ble fratatt. Sovesalene hadde alle gitter foran vinduene, dørene ble låst og alle klær ble oppbevart i et annet rom. De ansatte overvåket alle guttene gjennom kikkhull. Etter endt arbeidsdag ble alle guttene dusjet i iskaldt vann, og hver lørdag ble de vasket med kokende vann. Motto var at gjennom streng disiplin skulle guttene oppdras og formes.

I 1907 kom det ut en roman som beskrev de forferdelig forholdene guttene levde under, dette var en bok som den tidligere læreren Bjørn Evje skrev. Han skrev den under et psevdonym, og det han skildret er hjerteskjærende både når det kommer til guttenes dårlige livsforhold og den brutale disiplinen. På bakgrunn av dette ble det i 1908 igangsatt en rettslig undersøkelse der både bestyreren og de andre ansatte ble avhørt.

Bastøya

Når vi i dag ser tilbake på historien om guttehjemmet på Bastøya, så kan vi godt si at dette er et mørkt kapittel. Historien forteller oss om mishandling og misbruk, og forhold som var under sterk kritikk. På overflaten kunne det se ut som om det var en yrkesskole, men sannheten var at dette heller fungerte som et fengsel eller en oppbevaringsanstalt for de som var svakest i samfunnet.

Mange av guttene som kom til guttehjemmet på Bastøya hadde rotet seg bort i småkriminalitet, eller de rett og slett var av romani- eller sigøynerslekt. Det var helt normalt å ta barna fra foreldre med sigøynerbakgrunn for å få de til å bli bofaste, eller rett og slett fordi de ikke lenger hadde noen slektninger som kunne ta seg av dem. Dette er ingen solskinnshistorie, men det er viktig å belyse og å lære av den.

Hans Harstad

I 1949 tok Hans Harstad over som bestyrer, og det ble da slutt på fysiske avstraffelser. Det ble også enklere for guttene å få besøk av sine nærmeste, eller det å få innvilget permisjon. Hans Harstad var også med på å hjelpe guttene med å få kontakt med familiene igjen i de tilfeller der de hadde mistet kontakten – og det ble lagt til rette for å gå på skole eller jobbe på fastlandet.

Oppsummering

Guttehjemmet på Bastøya har et mørkt kapittel der det har blitt avdekket mishandling og klanderverdige forhold. Men hovedmålet var å få de vanskeligstilte guttene til å bli gode samfunnsborgere. Mange av guttene ble sendt til Bastøya for småkriminalitet som tyveri og nasking – men også rusproblem, eller de som drev gatelangs og skulket, kunne ende med å bli sendt på guttehjem. Andre gutter hadde også begått mer alvorlige kriminelle handlinger som overgrep og vold.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *